Syv ganger dukket prinsessetittelen opp i markedsføringen av et kommersielt arrangement. Da Det kongelige hoff omsider svarte, kom det kun én kort setning – men den var så tydelig at den etterlot liten tvil om hvem som forventes å ta ansvar. Fire år etter avtalen mellom kong Harald og prinsesse Märtha Louise er den samme problemstillingen igjen blitt aktuell, og saken har på nytt satt søkelyset på skillet mellom kongelige titler og kommersiell virksomhet.
Det har vært en uvanlig rolig periode rundt prinsesse Märtha Louise (54) og ektemannen Durek Verrett (51). Etter flere år med intens medieoppmerksomhet har paret i stor grad holdt en lav profil, samtidig som resten av kongefamilien har stått i en av sine mest krevende perioder. Nettopp derfor kom den nye kontroversen overraskende på mange.
Denne uken ble prinsessetittelen brukt hele syv ganger på den offisielle billettsiden til en britisk festival hvor Märtha Louise og Durek Verrett skal holde workshops for betalende deltakere. Formuleringene sto ikke skjult i små programtekster eller i en eldre presentasjon, men på selve salgssiden der publikum kjøpte billetter – noe som umiddelbart skapte reaksjoner.
Prinsessens manager, Carina Scheele Carlsen, understreker at verken hun eller Märtha Louise hadde lest teksten før mediene tok kontakt. Ifølge manageren var det festivalarrangøren som ved en feil publiserte et gammelt tekstutkast, og arrangøren har selv tatt fullt ansvar for hendelsen. Teksten ble senere endret.
Likevel mener mange at forklaringen ikke fjerner det mest sentrale spørsmålet: Hvem har ansvaret for å sikre at slike feil ikke skjer igjen? Kritikken handler ikke først og fremst om hvem som skrev formuleringene, men om hvordan prinsessetittelen fortsatt kan ende opp i kommersiell markedsføring flere år etter at det ble inngått en tydelig avtale med Kongehuset.
Allerede i 2019 varslet Märtha Louise at prinsessetittelen ikke lenger skulle brukes i kommersiell sammenheng. I 2022 ble dette ytterligere formalisert gjennom en offentlig avtale med Kongehuset. Målet var å trekke en klar grense mellom hennes rolle som medlem av kongefamilien og virksomheten hun driver privat.
Avtalen skulle skape forutsigbarhet og avslutte den gjentatte debatten. Likevel har lignende saker dukket opp flere ganger siden. Tidligere har diskusjonene blant annet dreid seg om markedsføring knyttet til gin, bryllup, Netflix-prosjekter, varemerker – og nå også billettsalg. Hver enkelt hendelse kan isolert sett forklares, men summen av episodene gjør at kritikken stadig vender tilbake.
Kongehusekspert Caroline Vagle mener saken er skuffende og peker på at Märtha Louise kjenner svært godt til hvor sensitiv denne problemstillingen er. Hun understreker at familien allerede har vært gjennom en rekke lignende diskusjoner, og at det derfor burde være etablert rutiner som hindrer at slike situasjoner oppstår.
Det er nettopp gjentakelsene som gjør saken vanskelig. En enkelt feil kan skyldes en misforståelse. Kanskje har en utenlandsk arrangør brukt en gammel tekst, eller en produsent har oversett retningslinjene. Men når den samme typen feil skjer flere ganger over flere år, blir det vanskelig å forklare alt som tilfeldige glipper.
Situasjonen kan sammenlignes med et hus som stadig får lekkasjer. Én lekkasje kan være et uhell. Kanskje også den neste. Men dersom vannet fortsetter å trenge inn, blir spørsmålet til slutt ikke hvilken takstein som var løs, men hvem som har ansvaret for å sørge for at taket faktisk holder tett.
På samme måte mener kritikere at Märtha Louise naturligvis ikke kan kontrollere hver eneste tekst som publiseres om henne. Samtidig forventes det at hun og managementet etablerer så tydelige rutiner at samarbeidspartnere ikke er i tvil om én grunnregel: Prinsessetittelen skal ikke brukes i kommersiell markedsføring. Verken på plakater, i presentasjoner eller på billettsider.
Dersom en samarbeidspartner likevel bryter retningslinjene, mener flere at det må få tydelige konsekvenser. Ellers kan nye arrangører fort konkludere med at tittelen «prinsesse» skaper større oppmerksomhet og selger flere billetter enn navnet Märtha Louise alene.
Et annet moment som vakte oppsikt, var tidslinjen i saken. Det gikk nesten et helt døgn fra mediene gjorde arrangøren oppmerksom på de syv forekomstene av «Princess Martha» til samtlige formuleringer var fjernet fra nettsiden. Omtrent like lang tid tok det før Det kongelige hoff svarte på spørsmål om saken.
Da svaret endelig kom, var det bemerkelsesverdig kort:
«Vi er enige om at tittelen ikke skal brukes kommersielt.»
Bare én setning – men mange oppfattet den som svært tydelig. Hoffet kommenterte verken festivalarrangørens forklaring eller prinsessens managers redegjørelse. Det gikk heller ikke inn på hvem som faktisk hadde publisert teksten. I stedet gjentok Hoffet ganske enkelt hovedregelen i avtalen.
Flere tolker formuleringen som en klar påminnelse om at dette ikke er en regel Kongehuset ensidig har innført, men en avtale Märtha Louise selv har sluttet seg til. Når Hoffet skriver «vi er enige», understrekes nettopp at prinsessen selv har akseptert premissene. Og når de samtidig fastslår at tittelen «ikke skal brukes kommersielt», etterlater uttalelsen lite rom for alternative tolkninger.
Mange beskriver derfor svaret som et uvanlig kjølig signal fra Slottet. Ikke fordi ordene var sterke, men fordi de var så korte og presise. Hoffet brukte ingen plass på forklaringer eller unnskyldninger, men sendte indirekte ansvaret tilbake til prinsessen og apparatet rundt henne.
Dermed reises de samme spørsmålene som tidligere: Hvorfor fortsetter prinsessetittelen å dukke opp i kommersiell markedsføring når retningslinjene har vært kjent i flere år? Og er dagens rutiner gode nok til å hindre at lignende situasjoner oppstår igjen?
Se og Hør stilte manager Carina Scheele Carlsen flere spørsmål om hvorvidt Märtha Louise selv mener hun har et ansvar for å sikre at samarbeidspartnerne følger avtalen, og om det har vært dialog med Kongehuset i forbindelse med saken.
Manageren svarte senere at de er opptatt av at retningslinjene skal etterleves, og at de forventer at alle samarbeidspartnere følger dem. Samtidig opplyste hun at hendelsen vil bli brukt til å vurdere om det er behov for ytterligere kvalitetssikring i dialogen med fremtidige arrangører. Når det gjelder eventuell kommunikasjon med Kongehuset, ønsket hun ikke å kommentere intern dialog.
Dermed fortsetter debatten. Selv om teksten på billettsiden ble rettet raskt etter at feilen ble oppdaget, mener kritikerne at saken viser at utfordringen fortsatt ikke er løst. Avtalen mellom Kongehuset og prinsesse Märtha Louise er tydelig på papiret, men hver gang prinsessetittelen dukker opp i kommersiell sammenheng, stilles de samme spørsmålene på nytt.
For mange handler denne saken derfor ikke bare om én festival eller én feilpublisert tekst. Den handler om troverdigheten til avtalen som skulle sette et endelig punktum for diskusjonen – og om hvem som har ansvaret for å sørge for at prinsessetittelen aldri igjen brukes som et kommersielt salgsargument.
