Nadia Ansar avslører hva kjærlighet egentlig betyr for henne: «Det handler ikke om roser, men om å bli sett»

For Nadia Ansar handler kjærlighet ikke først og fremst om store romantiske gester, luksusmiddager eller dyre gaver.

Det handler om de små tingene.

En kopp fersk kaffe om morgenen. En partner som ser når hun trenger støtte. Og følelsen av å bli akseptert akkurat slik hun er.

I et åpent intervju deler psykologen og forfatteren sine tanker om kjærlighet, sårbarhet og hva som virkelig holder et forhold levende.

Nadia Ansar er kjent for sitt arbeid med temaer som identitet, skam og sosial kontroll gjennom boken «Min Skam» og sine mange foredrag. Hun har vært gift med Abid Raja i mange år, og sammen har de tre barn.

«Jeg føler meg mest elsket når jeg blir forstått»

På spørsmål om når hun kjenner seg mest elsket, trekker Nadia ikke frem romantiske overraskelser.

Hun nevner heller hverdagen.

– Jeg føler meg mest elsket når jeg blir forstått og akseptert som den jeg er. Når jeg våkner til en kopp nybrygget kaffe laget av kjæresten min, eller når jeg kommer hjem og ser at noen har tatt ansvar for de praktiske tingene i livet, forteller hun.

For henne ligger kjærligheten i handlingene som viser:

«Jeg ser deg. Jeg kjenner deg. Jeg vil gjøre livet ditt litt lettere.»

Den største romantikken finnes i de vanskelige øyeblikkene

Nadia forteller at hun aldri har vært typen som drømmer om røde roser eller overdådige kjærlighetsopplevelser.

Det som betyr mest, er hvordan partneren møter henne når hun er sårbar.

– Når jeg føler at jeg ikke mestrer livet, når jeg føler meg redd eller skamfull, er det viktigste at han møter meg med forståelse. At han minner meg på at jeg fortsatt fortjener kjærlighet.

Hun beskriver hvordan ekte kjærlighet handler om å bli holdt oppe når man selv føler at man faller.

Rådet hennes: Gi hverandre frihet til å være seg selv

For Nadia er aksept selve grunnlaget for et sunt forhold.

Hun mener at kjærlighet ikke kan eksistere dersom man stadig må skjule deler av seg selv for å bli likt.

– Hvis man føler at man må forandre seg eller gi opp sider ved seg selv for å bli akseptert, skaper det avstand og smerte, sier hun.

Hun understreker også at mange mennesker bærer med seg gamle sår fra barndommen, og at en trygg partner kan bidra til å reparere noe av det man har manglet tidligere.

Ser tilbake på en ungdomsforelskelse hun aldri glemmer

En av minnene Nadia trekker frem, er fra da hun og Abid var unge.

De var 16 og 19 år gamle da de dro på en hemmelig tur til Kristiansand.

Det var sommer, varmt vær og grønne omgivelser.

De hadde lite penger, men Abid hadde spart opp nok til at de kunne spise middag på en restaurant ved bryggen.

Før middagen så de filmen «Titanic» på kino, sittende bakerst i salen.

De holdt hverandre i hendene gjennom hele filmen og gråt sammen.

– Vi har prøvd å gjenskape den opplevelsen senere, men det går ikke. Noen øyeblikk kan bare oppleves én gang, forteller hun.

Hun ville aldri akseptert kontroll igjen

Nadia er også ærlig om ting hun tidligere har gjort av kjærlighet.

Hun forteller at hun i yngre dager lot kjærester påvirke hvordan hun kledde seg og oppførte seg.

Hun beskriver det som smertefullt å se tilbake på hvor mye av seg selv hun ga opp for å tilfredsstille andre.

– Jeg ser i dag at jeg var grenseløs og lot andre bestemme over sider av meg som egentlig burde vært mine egne valg.

For henne er kontroll ikke kjærlighet.

Til sitt yngre jeg ville hun sagt én ting

Hvis Nadia kunne gitt råd til den yngre versjonen av seg selv, ville hun minnet henne på at hun allerede var verdifull.

Hun ville fortalt henne at skammen hun bar på ikke definerte henne.

At hun ikke trengte å bevise sin verdi gjennom prestasjoner.

At hun fortjente kjærlighet akkurat som hun var.

– Du er god nok. Ikke fordi du presterer, men fordi du er et menneske.

Hennes kjærlighetsspråk

Når hun skal beskrive sitt eget kjærlighetsspråk, trekker Nadia frem emosjonell nærhet.

Å lytte.

Å forstå.

Å møte hverandre med varme i stedet for kritikk.

For henne er kjærlighet ikke bare følelsen man har i hjertet.

Det er måten man behandler hverandre på – hver eneste dag.