Sykdom blant flere sentrale medlemmer av den norske kongefamilien skaper en stadig mer krevende situasjon for kongehuset. En kongehusekspert mener belastningen kan bli betydelig dersom flere kongelige ikke er i stand til å delta fullt ut i offisielle oppgaver. Samtidig har diskusjonen reist spørsmålet om hvorvidt tidligere aktive medlemmer kan få en større rolle igjen.
Kronprins Haakon (52) skulle etter planen reise til Japan mandag på et offisielt besøk sammen med en norsk delegasjon fra både regjeringen og næringslivet. Fredag ble det imidlertid kjent at besøket blir forkortet med én dag på grunn av den forverrede helsetilstanden til kronprinsesse Mette-Marit (52).
Kong Harald har selv omtalt svigerdatterens situasjon som alvorlig. Da han møtte pressen i Askvoll, la han ikke skjul på bekymringen. Kronprins Haakon har også bekreftet at helsetilstanden hennes har blitt dårligere.
Samtidig har også dronning Sonja vært rammet av helseproblemer. Hun måtte blant annet trekke seg fra kongeparets fylkestur etter å ha blitt innlagt på Rikshospitalet med hjerteflimmer og hjertesvikt. Det er senere blitt opplyst at dronningen har fått reise hjem.
Den danske historikeren og kongehuseksperten Lars Hovbakke Sørensen mener utviklingen viser hvor sårbart det norske kongehuset kan være. Han peker på at familien allerede har vært gjennom en periode preget av både sykdom og kontroverser, noe som gjør situasjonen enda mer utfordrende.
Et sentralt problem er ifølge eksperten størrelsen på det norske kongehuset. Sammenlignet med flere andre europeiske monarkier har Norge relativt få medlemmer som kan ta over offisielle oppgaver dersom noen blir syke eller må trekke seg tilbake. Når flere sentrale personer samtidig får redusert kapasitet, kan arbeidsbelastningen derfor bli svært stor for dem som fortsatt er aktive.
Eksperten understreker at han ikke kjenner familiens private reaksjoner eller vet hvordan situasjonen oppleves bak lukkede dører. Likevel finnes det også et lyspunkt: Monarkiet har fortsatt betydelig støtte blant nordmenn, og en meningsmåling viser at rundt 64 prosent fortsatt støtter ordningen.
Samtidig har spørsmålet om hvem som kan bidra mer, allerede begynt å dukke opp. Sørensen mener at prinsesse Märtha Louise i teorien kunne vært aktuell for en mer fremtredende rolle dersom situasjonen skulle bli enda mer krevende. Tanken bygger på at kongehuset kan trenge flere tilgjengelige medlemmer til å utføre offisielle oppgaver.
Forslaget møter imidlertid motstand. Kommentator Sigrid Hvidsten mener en slik løsning vil være lite realistisk. Hun viser til at Märtha Louise for lengst har valgt en tilværelse utenfor kongehusets offisielle arbeid, samtidig som hennes kommersielle virksomhet og tidligere kontroverser gjør en eventuell retur svært vanskelig.
Også kongehusekspert og tidligere lakei ved Slottet Tove Taalesen peker i en annen retning. Hun mener det heller bør satses på den yngre generasjonen. Hun trekker spesielt frem prinsesse Ingrid Alexandra, som for tiden studerer i Australia, og mener at hun på sikt kan få en større betydning for kongehusets fremtidige arbeid.
Dermed står kongehuset overfor et krevende spørsmål: Hvordan skal de offisielle oppgavene fordeles dersom flere av de mest sentrale medlemmene ikke kan være like aktive som før?
